E-sjefen: Derfor trenger Norge to spionskip i nord

For første gang i historien har Norge to spionskip. Det er et direkte svar på Russlands voldsomme oppbygging og økte aktivitet i nordområdene.

Norges splitter nye spionskip «Marjata» er nå på plass øst i Barentshavet.

I internasjonalt farvann, men tett på russisk territorium, skal skipet holde seg mer eller mindre permanent for å overvåke russernes aktivitet.

Russland har rustet kraftig opp i nordområdene, med etablering og reetablering av baser, og med nye typer fly og fartøy.

Økt russisk aktivitet i nord gjør at Etterretningstjenesten mener det er behov for mer overvåkingskapasitet, og dermed også to spionskip.

Om noen måneder får derfor «Marjata» selskap av skipet det var ment å skulle erstatte, som nå er kraftig modernisert og omdøpt til «Eger».

• Russisk atomubåt testet atomraketter i Barentshavet i morges.

– Behov for overvåking i Barentshavet

Generalløytnant Morten Haga Lunde er inne i sitt første år som sjef for den militære etterretningstjenesten, E-tjenesten, og har gitt ytterst få intervjuer.

Nå gjør han et unntak for å besvare Aftenpostens spørsmål om hvorfor vi i Norge for første gang i historien skal operere med to spionskip.

– Det var ikke den opprinnelige planen, bekrefter Lunde.

– Men så vurderte vi om det fortsatt kunne være noe å hente ut av «Eger». Behovet er der, vi observerer økende russisk militær aktivitet i våre nærområder. Spesielt er det behov for overvåkning i Barentshavet, sier han.

– Vi ønsker å være flere steder, i Barentshavet og Norskehavet, sier Lunde.

– Hva kan det nye skipet gjøre, som det gamle ikke kunne?

– Det har langt bedre kapasitet. Det er som å kjøpe en ny datamaskin. Det er en generasjonsforskjell.

– Og «Eger»?

– Den skal følge aktivitet på overflaten, som sivil og militær transport, inkludert risikotransport, dessuten aktivitet i luften og under vann.

Prislapp: 1,5 milliarder

Nye «Marjata» begynte å seile i mai, etter å ha blitt utstyrt med nytt materiell i USA. Prislappen for skipet endte på halvannen milliard kroner. Etter en lang periode med testing i Nord-Norge var skipet på plass i sitt «primærområde» i august.

«Eger» skal derimot utstyres i Norge.

– Hva koster det å holde to skip i drift?

– Begge driftes over E-tjenestens budsjett. Det har vært økning i budsjettene som har tillatt dette. Først når vi tar det nye skikkelig i bruk, får vi vite hva det koster. Jeg ønsker ikke å opplyse om summene, sier Lunde.

Mens «Marjata har tilholdssted i det østlige Barentshavet, skal «Eger» følge russisk og annen aktivitet på havoverflaten, under vann og i luften i det nordlige Norskehavet og vest i Barentshavet.

«Eger» skal ha base i Harstad, nye «Marjata» har base i Kirkenes.

• Det er ikke mange år siden Etterretningstjenesten levde et langt mer tilbaketrukket liv enn i dag. Men så ville de ut av mystikken.

Ikke populære i Russland

– Har det vært russiske reaksjoner på at Norge nå skal seile med to skip av denne typen?

– Ikke meg bekjent. Som en russisk admiral sa til meg: «Det er viktig å ha god kunnskap om naboene. Det er viktigere enn å ha kunnskap om slekten», sier Lunde.

Norske spionskips seiling nær russisk territorium har provosert tidligere. Det har tidligere admiral Einar Skorgen, i sin tid øverstkommanderende for Nord-Norge, konstatert.

I februar sa forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt følgende til NRK, om nye «Marjata»s seilingsområde:

– Det kan godt hende at russiske myndigheter vil ta opp saken og at man diskuterer detaljer. Det er klart at Russland er generelt bekymret for NATO-militært nærvær i områder som ikke er langt unna Kola-basene. Men samtidig har man vært vant til det over veldig lang tid.

Trekkes tilbake om det skulle bli en krigssituasjon

– Hvilken rolle får skipene om en reell konflikt skulle bli et faktum?

– Disse fartøyene vil være utsatt i en tradisjonell krig. Da vil de bli trukket ut, sier Lunde.

– Hva med en situasjon med hybridkrig?

– Vi vil bruke dem så lenge det er forsvarlig.

– Hvor hentes besetningen fra?

– Vi rekrutterer kvalifisert personell internt og eksternt slik vi har gjort i alle år. (Blant annet fra marinefartøy, red. anm.)

– Hvor store er besetningene?

– Jeg ønsker ikke å si noe om omfanget.

Utstyrt i USA - men Norge eier dataene

Da e-sjefen introduserte det nye spionskipet i mars 2016, understreket han at overvåkingsskipene i særlig grad har bidratt til situasjonsforståelse i nord, og har fremstått som tydelig norsk tilstedeværelse i området:

– Skipet er utstyrt i USA. Går dataene det samler inn også direkte til USA eller til andre NATO-land?

– Det samler norsk informasjon. Men vi deler det vi selv velger å dele, med andre allierte. Det vi gjør, gjør vi i en nasjonal operasjon, sier Lunde.

– Er det tilsvarende fartøy fra allierte i samme område som «Marjata» opererer?

– I svært liten grad.

– Er skipet ute og seiler permanent?

– Det er mye ute. Det er det designet for.

• Da nye «Marjata» ble døpt i desember 2014 beskrev vi fem grunner til at skipet er spektakulært. Én grunn er at det vil være et opplagt mål om en konflikt med et annet land skulle oppstå.

Tolererer hverandres spionskip

Slik har pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen beskrevet hvordan man åpenlyst kan operere med spionskip:

– Det er etablert en praksis der man tolererer hverandres tilstedeværelse. Man er innforstått med at det drives etterretning. Så lenge man opererer i internasjonalt farvann er det lite man kan gjøre med det, og på sett og vis har mange en interesse av at det skjer. Det bidrar til stabilitet, ikke minst i perioder med høy spenning. Man kan konstatere at det ikke foregår noen opptrapping, det er et bidrag til å unngå at man havner i en rustningsspiral.

• Norges rolle som overvåker av nordområdene - også på vegne av NATO - blir stadig tydeligere. Det styrker Norges rolle og garanti for at allierte kommer oss til assistanse ved en konflikt. Etterretning er politisk kapital, skrev Aftenpostens kommentator Per Anders Madsen.